

Piaget og Vygotskij er to av dei mest sentrale teoretikarane i dagens pedagogiske verd. Då eg las denne tabellen oppdaga eg at mange av mine eigne synspunkt var representerte, anten hjå Vygotskij eller Piaget, eller for den slags skuld hjå begge. I dette innlegget vil eg dra ut nokre av dei punkta som umiddelbart utmerka seg for min del, eg vil òg kort gjera greie for eigne synspunkt .
På det fyrste punktet hevdar Vygotskij at barns intellektuelle utvikling er sosiokulturellt betinga, eit samspel mellom individ og miljø. Dette er eit tema eg personleg tykkjer burde fått meir fokus enn det får i dag, dette skriv eg litt om i innlegget mitt ”pedagogisk grunnsyn”. Dersom eleven veks opp i eit utrygt miljø, der han/ho ikkje får dekka mange av behova sine (jmfr. Maslows behovspyramide), vert det særs vanskeleg for skulen å motivera/tilretteleggja for læring. Vidare ser eg at Piaget meiner at barnet tilpassar seg miljøet gradvis, dette er med på å understreka viktigheita av eit godt miljø.
Piaget haustar konstruktivistiske tankar om menneskelege relasjonar, han tykkjer at det gunstigaste for barn er jevnbyrdige relasjonar, der barna sjølv konstruerarar sin eigen kunnskap. Medan Vygotskij meinar at alle kan nå lenger med kyndig veiledning (mediering). Slik eg ser det heng desse to saman, ein kan nok raskare oppnå konkret kunnskap ved hjelp av mediering, men den induktive metoden er òg særs verdifull. Hadde til dømes Neil Armstrong vore i stand til å setje sine bein på månen utan at apparatet rundt han hadde nytta induktive metodar?
Vygotskij meiner at språket er den viktigaste reiskapen me menneske har for læring, Piaget legg liten vekt på språkets rolle i læring og utvikling, han meiner òg at tanken kjem før språket, medan Vygotskij meiner at språket kjem før tanken. Her må eg seia meg grunnleggjande samd med Vygotskij, korleis kan ein tenkja utan språk? Og korleis kan eg læra utan tankar? Språk kan jo sjølvsagd vera så mangt, eit smil er eit tydeleg døme på ansiktismimikkà språk. Ein kan nok òg seia at enkle ting lett kan lærast utan språk, som til dømes at det gjer vondt å slå ein stein mot foten sin. Ein kan jo sjølvsagd ikkje setje slike ord på det, utan språk, men ein gjer det nok mest sannsynleg ikkje igjen. Men å læra meir komplekse ting ser eg som problematisk utan språk, difor er eg samd med Vygotskij’s uttalelse om at språket er den viktigaste reiskapen menneska har.